No compromise

uno form er skreddersydd luksus for de kresne. Vi hyller det gode snekkerhåndverket og den danske designarven, og siden 1968 har vi skapt snekkerkjøkken med den dypeste respekt for design, funksjonalitet og estetikk. Vi bygger hvert eneste kjøkken fra bunnen av, og vi inngår ingen kompromisser.

Kompromissløsheten har vi til felles med lidenskapelige håndverkere på tvers av fag – innen mat, musikk og kunst.

Eske Kath

Når det gjelder kunsten min, kan jeg ikke inngå kompromisser

Hvis jeg satte andre under det samme presset jeg utsetter meg selv for, hadde jeg fått sparken på stedet, sier billedkunstneren Eske Kath med et glimt i øyet som ikke gir noen tvil om at han besitter en arbeidsmoral som er over gjennomsnittet. Setningen viser nemlig til den beinharde disiplinen og betingelsesløse dedikasjonen som blant annet preger hvordan han behandler maleriet.

«For akkurat som jeg ikke tror på et guddommelig kunstnerkall, har jeg like lite tro på klisjeen om det plagede kreative geniet. Gleden overstiger smerten; lysten er som regel langt større enn de lidelsene som av og til kommer, kan du si. Når det er sagt, har jeg nok likevel et slags kunstnerisk kall. Jeg har i alle fall ikke noe valg: Helt inn til ryggmargen vet jeg at jeg verken kan unnvære den halvt selvoppslukende, halvt frigjørende følelsen under prosessen – eller de kompromissløse kampene med verkene før ferdigstillelsen.»

Chris Minh Doky

Forfølg lidenskapen – eller fortreng den

«Det finnes to slags mennesker», sier Chris Minh Doky med et smil som avslører at han er i gang med å forenkle sitt eget verdensbilde: «De som forfølger lidenskapen – og de som fortrenger den. Og hvordan vet jeg dette? Det vet jeg fordi jeg kjenner dem begge fra min egen kropp. Den ene var nemlig i ferd med å ta livet av meg – og den andre ga meg livet, gnisten og nærværet tilbake.

Musikk er og blir lidenskapen min, men jeg hadde av uransakelige årsaker latt meg lulles i søvn og forføres. Forføres av mer overfladiske ambisjoner hvis jeg skal være brutalt ærlig overfor meg selv. Eller av et oppriktig forsøk på å skape de beste forholdene for familien – hvis jeg skal være litt mer rettferdig.

Om det var et kompromissløst kunstnerisk kall eller bare et tiltrengt wake-up call, det er ikke så viktig: Jeg overlevde, fordi jeg lyttet til det. Og i det lyset kom den monumentale nedgangen som en velsignelse. Jeg valgte det bort og fikk lidenskapen og jazzånden tilbake som en gave som bare fortsetter å gi.»

Astrid Krogh

Det er nysgjerrigheten som driver verkene mine – uansett hvor den fører meg

Jeg har stått på trappestiger og gyngende lifter mange meter over bakken. Jeg har fått flere høyspentstøt enn jeg klarer å telle. Jeg har brent fingrene på flytende gull- og sølvblanding og arbeidet hendende til blods på splittede ledninger. Og jeg vet hvordan man slokker en brann; bokstavelig talt. Men nysgjerrigheten kommer sjelden uten kostnad; det er en del av jobben, dedikasjonen og den glødende interessen – og det er lite i forhold til det jeg får igjen. Det er nemlig nysgjerrigheten som driver verkene mine – og det er en betingelsesløs begeistring som driver arbeidet fremover; uansett hvor prosessen fører dem.

Jeg heter Astrid Krogh, og jeg vever i lys. Og ja, det er mulig at noen av mine forgjengere ville snudd seg i graven hvis de så meg rulle opp veven med optiske fibre, lysledere og kantklippede kabler som er kastet kompromissløst inn i et prosjekt som bryter fortidens klassiske mønstre, men som behersker håndverkets grunnleggende regler. Det er også mitt beskjedne håp at noen av mine samtidige anerkjenner de ferdige, men stadig skiftende verkene.